OFFENTLIGE TILFLUKTSROM

Offentlige tilfluktsrom er for alle som oppholder seg i det aktuelle området. Kommunen eier disse rommene og har ansvaret for vedlikehold, mens Sivilforsvaret har ansvaret for drift og klargjøring i en beredskapssituasjon.

Denne type tilfluktsrom ble primært bygget i byer og større tettsteder for å gi vern for folk som er konsentrert utendørs i bysentra, trafikkområder og lignende. Offentlige tilfluktsrom kan for eksempel være større fjellanlegg og rom bygget i tilknytning til offentlige bygg, idrettshaller og parkeringsanlegg og de er skiltet på utsiden. Ikke alle kommuner har offentlige tilfluktsrom.

Det er kommunene som har ansvaret for å informere innbyggerne om hvor de offentlige tilfluktsrommene befinner seg. I tillegg skal offentlige tilfluktsrom være skiltet fra gata.

PRIVATE TILFLUKTSROM

De private tilfluktsrommene er for dem som normalt oppholder seg på eiendommen eller bygget. Det kan for eksempel være i kontorbygninger, skoler, barnehager, borettslag, bedrifter, butikker og hoteller. Størrelsen på private tilfluktsrom er tilpasset antall personer som normalt oppholder seg på eiendommen. Det er derfor ikke ønskelig at andre som oppholder utenfor eiendommen skal søke dekning der.

Private tilfluktsrom er bygget på byggherrens regning. Eier av bygget har ansvaret for å vedlikeholde rommet i fred og klargjøre og drifte av rommet ved beredskap.

VERN

De fleste tilfluktsrom vil redusere skadevirkningene fra konvensjonelle våpen, det vil si skader som følge av trykkbølger og fra splinter. Der det er installert mekanisk ventilasjon med ABC-filter, vil skader fra kjemiske og biologiske våpen bli reduserte. Mange tilfluktsrom vil også medvirke til å redusere stråling fra radioaktivt nedfall, og i noen grad direkte stråling under kjernefysiske sprenginger.

TILSYN

Sivilforsvaret har ansvaret for tilsyn med offentlige og private tilfluktsrom. Standarden på rommene varierer som følge av at de er bygd under ulike forskrifter, og varierende grad av vedlikehold. Tilfluktsrom som er i jevnlig bruk er i generell bedre forfatning, enn rom som kun benyttes sporadisk eller ikke er i bruk.

Stortinget har bestemt at eksisterende tilfluktsrom skal opprettholdes og vedlikeholdes.

FORSKRIFTER

Lovdata: Forskrift om tilfluktsrom

(Kilde: Sivilforsvaret)

Det er bygget tilfluktsrom i Norge siden 1948. Siden den gang er det bygget rundt 21500 tilfluktsrom med plass til 2 600 000 personer. Storparten av tilfluktsrommene er private, de øvrige er offentlige tilfluktsrom. Tilfluktsrommene skal kunne tas i bruk på 72 timers varsel. 

I en rapport fra 2017 fra Forsvarets forskningsinstitutt er konklusjonen at norske tilfluktsrom generelt er utdaterte og lite egnet for å gi god sikkerhet for befolkningen. Ikke siden 1998 har det vært krav om bygging av tilfluktsrom i nybygg i Norge. Det har vært en politisk prioritering.
Stortinget har samtidig bestemt at eksisterende tilfluktsrom skal opprettholdes (Kilde: Sivilforsvaret).

Forskrifter tilfluktsrom:

• Forskrift paragraf 1: Med tilfluktsrom forstås permanente beskyttelsesrom som skal verne befolkningen mot skader ved krigshandlinger.
• Forskrift paragraf 2: Privat tilfluktsrom er tilfluktsrom som for tiltakshavers regning bygges for dem som normalt oppholder seg på den enkelte eiendom.(Tiltakshaveren kan være privat eller offentlig. Tilfluktsrom i et offentlig bygg for dem som oppholder seg på eiendommen er privat tilfluktsrom, og må ikke forveksles med offentlige tilfluktsrom).
• Forskrift paragraf 3: Offentlig tilfluktsrom er tilfluktsrom som bygges av kommunen for befolkningen i et område, og der utgiftene dekkes av stat og kommune og/eller ved bidrag til tilfluktsromspliktige tiltakshavere.

Kilde; Forskrift m.v. om Tilfluktsrom, DBS/Sivilforsvaret, utgave 1995

Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) har sammen med Sivilforsvaret ansvaret for tilsyn med både offentlige og private tilfluktsrom.

De fleste tilfluktsrom i Norge er privateide. De som eier tilfluktsrom, enten private eller offentlige, plikter å vedlikeholde tilfluktsrommene, og til enhver tid ha nødvendig utstyr på plass. På denne måten kan rommene brukes etter den intensjonen som myndighetene har bestemt og beskrevet i forskriftene.

Krav til tilfluktsrom
Ifølge Sivilforsvarets siste utgave av «Forskrift m.v. om tilfluktsrom», som kom i 1995, skal et tilfluktsrom gi trygghet for et gitt antall mennesker i seks timer. Kravene til installasjoner og utstyr er ulike for rom av ulik størrelse.

I et tilfluktsrom for 200 personer skal det for eksempel være beholdere for minst 1000 liter vann og ventilasjonsfilter for en gitt mengde luft. I rom av denne størrelsen skal den ytterste døra være lagd av stål minst 35 millimeter tykt. For den innerste døra holder det med 10 mm godstykkelse. I slusen mellom dørene skal det være dusj og avløp, slik at man kan spyle av eventuelt radioaktivt støv og kjemiske stridsmidler før man går inn i «ren» sone, det vil si selve tilfluktsrommet. Alle tilfluktsrom skal ha utbryterverktøy, tørrklosetter og sanitetsutstyr.

Tilfluktsrom bygget etter 1948-forskriftene (1948-rom)
De første tilfluktsromsforskriftene kom i 1948 og ble bygget i perioden 1948-1966. Disse tilfluktsrommene er bygningsmessig svakere og dårligere utstyrt enn rom bygget senere. De mangler ventilasjonsanlegg og er derfor ikke egnet for lengre tids opphold. For kortere opphold (1-2 timer) gir imidlertid rommene god beskyttelse mot konvensjonelle våpen, brannbomber, gass m.m. De fleste tilfluktsrommene er forberedt for senere montasje av ventilasjonsanlegg og ABC-filter. Med slikt utstyr montert vil rommene gi økt oppholdstid og tilnærmet den samme beskyttelse mot de fleste våpenvirkningene som rom bygget etter senere forskrifter. Det ble bygget 720 000 tilfluktsromsplasser av 1948-rom.

Tilfluktsrom bygget etter 1966-forskriftene (1966-rom)
I 1966 var tilfluktsromsforskriftene gjenstand for en omfattende revisjon. Nå var alle kommuner omfattet av bygningsloven og dermed forpliktet til å bygge tilfluktsrom. Beskyttelsesnivået og kravet til utstyr ble vesentlig hevet. Dette ga tilfluktsrom av bygningsmessig og utstyrsmessig svært god kvalitet og med høy beskyttelsesevne. Sammenligner en med tilfluktsrom som bygges i dag kan en litt forenklet si at 1966-rommene har et beskyttelsesnivå noe i underkant av A-rom, som er den sterkeste tilfluktsromstypen som bygges. Rommene er utstyrt med ventilasjonsanlegg og ABC-filter og er egnet for lengre opphold (opptil 72 timer). De gir god beskyttelse mot konvensjonelle våpen, atomvåpen, biologiske- og kjemiske stridsmidler. Denne typen tilfluktsrom ble bygget frem til 1974 og representerer ca. 750 000 tilfluktromsplasser.

Tilfluktsrom bygget etter 1976-forskriftene (1976-rom)
I 1974 ble det utgitt midlertidige endringer og tillegg i 1966-forskriftene. Disse ble senere en del av de nåværende tilfluktromsforskriftene som kom i 1976. Forskriftene medførte store endringer til tilflukromsplikt og tekniske krav. Bygging av tilfluktsrom og krav til rommenes beskyttende evne skulle nå sees i sammenheng med det enkelte steds størrelse og beliggenhet (differensiert trussel). Landet ble delt inn i 4 soner. Omtrent 150 kommuner ble helt fritatt fra plikten til å bygge tilfluktsrom. Av de resterende kommunene fikk 50 kommuner plikt til å bygge A-rom, 120 plikt til å bygge B-rom og 120 plikt til å bygge C-rom. Denne inndelingen var imidlertid ikke absolutt. I tynt befolkede eller avsidesliggende områder i A- og B-kommuner kunne C-rom tillates.

Et A-rom beskytter mot de fleste kjente våpen. 

Et B-rom gir beskyttelse mot konvensjonelle våpen, radioaktivt nedfall, biologiske og kjemiske stridsmidler.

Et C-rom beskytter mot radioaktivt nedfall.

Se mer om Forskrift m.v. om tilfluktsrom her:

https://lovdata.no/nav/forskrift/1995-03-15-254/%C2%A75#%C2%A75